Lenge siden nå,men dette er bare en liten opdatering om at min blogg er flyttet,håper dere titter innom der og legger igjen noen ord:)
http://maybee.bloghog.no/
heia igjen:)
maybee:long time no se
Ja er lenge siden sist nå,som mange vet så har jeg blogget en annen plass i det siste og dere finner bloggen her
Idag er det den 17 mai og det er mye tanker i hodet mitt no,den 26 drar jeg til tromsø for ny operasjon og håper det blir den siste.
Ville bare dele denne sangen med dere,den er den vakreste sangen for meg,litt trist men vakker.
maybee:virus virus
Nå har jeg fått iallefall 10 virus komentarer her på vgb,hva i huleste skjer?bare på eldgamle innlegg stort sett også,er det no rusk hos meg?får også utrulig mye virus på mail,fra msn kontakter,åpner jo ikke men er irriterende.
maybee:katter er farlige dyr
Ja eller de kan være,iallefall sliter jeg enda,etter en uke med antibiotika,to forskjellige typer er hånda vondere er den var,fått feber og det ser ut til at det blir legetur i morra.
Ser mørkt ut dette når jeg tenker på operasjonen jeg skal ha,ingen som vil kutte i meg med infeksjon i kroppen
Jeg vet ikke hvor jeg skal snu meg nå,begyner bli så alt for mye for meg på en gang,trygler inni meg om at det går over nå men enda ikke hørt mer fra tromsø heller.
Får vel bare høre med legen i morra tenker jeg og så ringen tromsø.
Idag kom ungene hjem,gud som jeg har savnet de,sånn går no dagan.
maybee:skadet av katt
Ja det endte med at det var jeg som havna på legevakta idag istedet for pus som skulle til dyrlegen.
Pus er syk og skulle ha henne til dyrlegen,men det ville hun ikke,så da jeg skulle ha henne i buret beit kreket og jeg fikk to dype sår som fossblødde,hylskriking og rett til legen,fikk stivkrampesprøyte og antibiotika,men hånda er ikke god,hovner opp og klarer ikke bruke den.
Sånn så hånda ut etter legebesøk,nå er den dobbelt så stor.
Skjitkatt!
maybee:sexy små plagg.
Ja jeg drømmer,og fantaserer…jeg gleder meg til å få kroppen og lysten tilbake,lysten til å kle på meg klær i den størelsen som faktisk er min.
Slik ting er nå er alt så vanskelig,jeg har en størelse 38-40 men pga at alt er som det er så kler jeg meg i store joggebukser og t skjorter.
Jeg gleder meg altså,sitter sikler på alt jeg har lyst på,alt jeg har å ta igjen,gu det blir deilig:)
var ikke denne fin kanskje
kan godt se for meg at den kan bli fin når alt er over,og gjett om jeg har mye ta igjen.
maybee:hvordan kroppen preges av sykdom
Sitter her og tenker samtidig som jeg ser bilder,det er rart som kroppen preges av sykdom,tanker og bekymringer.
Det er mye i det at man får grå hår av å tenke for mye og bekymre seg,jeg har fått gråe hår,men de kan dekkes over med hårfarge og alt mulig remedier,men er verre med posene under øynene,de fine linjene som kommer og alle de andre tegnene på at man har for mye å tenke på.
Jeg blir tørrere i huden,håret blir tørt og glansløst og hele meg visner kjennes det ut som…men dette er ting som til dels kan kureres,så fredag blir det shopping,gode kremer,skrubb og godlukt til badekaret,no mangler jeg bare masør,hehe trur ikke jeg orker lete etter det engang
Men det er sant at ansiktet faller sammen ja,så jeg burde sikkert gjøre no med det nu med en gang,en detox hadde jeg nok trengt også.
maybee:et levende mareritt
Å skrive er godt,å skrive av seg dritten,så uansett hjelper det meg om det ikke er så mange som leser.
Det er tøft for tiden,det er tøft å ha det slik,jeg har så vondt som jeg aldri før har hatt utenom etter mine operasjoner,jeg sliter med å takle det,det er tøft.
Jeg hadde aldri klart meg alene,jeg er jo mye alene men hvordan jeg skulle klart meg uten hjelp det forstår jeg ikke,jeg har mange å takke og en spesielt.
Jeg vet ikke når jeg får fiksa dette nå heller,snart sier de men det er et vidt begrep,og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg til tromsø igjen på egne bein,jaja det ordner seg vel,de må jo få meg dit på et vis.
Hatt ungene her idag på middag,jeg savner de sånn,jeg gråter bare jeg tenker på de enda jeg ser de nesten hver dag,men de er ikke her i senga si hjemme hos mamma,det er så tungt.
Men jeg må bli bra først,jeg hater meg selv for det jeg har gjort mot kroppen min,noen ganger hater jeg alt,jeg angrer noen ganger så sykt på alt,men alikevell ville jeg ikke gått tilbake…livet er uretferdig,hvorfor måtte jeg få alt?hvorfor?hvorfor fikk jeg alt som var mulig få av komplikasjoner når andre seiler gjennom det helt uten noe problemer?
Mange tanker men jeg kommer ingen vei,det er bare sånn det er,deal with it ellers kan jeg bare sette spaden i gjorda med en gang.
Men frisk skal jeg bli,jeg SKAL bli frisk.



